Velg emne:

Startside

Produktoversikt

Priser og bestilling

Lysterapilamper:

Spectrum H10-serie

Spectrum 9000M

Lysmanipulering:

SynchroLux

Lysmålere:

Luxmeter

Artikler:

Biologiske døgnrytmer

Lysbehandling

Om lysterapilamper

Vinterdepresjon

Søvnproblemer

Nattarbeid

Jet-lag

Flere artikler

Linker:

Norge

Internasjonalt

Pages in English:

English

Ansvarlig redaktør:
Tore Skjøtskift
(Daglig leder,
 Tynset Elektronikk)

Lysbehandling er den raskeste og mest effektive behandling av vinterdepresjon.

Hvis mye av dette gjentar seg hver høst eller vinter, kan det være tegn på at du lider av vinterdepresjon.

Vinterdepresjon (mørketidsdepresjon) er et utslag av at din biologiske klokke er i utakt fordi du ikke får det dagslyset som kroppen trenger. Naturlig nok opptrer vinterdepresjon i den mørke årstiden, men lignende symptomer  kan også forekomme under langvarig mørkt vær om sommeren.

Er du i tvil om det er vinterdepresjon du lider av eller om hvordan du skal gjennomføre en lysbehandling, bør du rådføre deg med lege. Det kan også være en god idé å ta den første behandlingen hos en lege/ institusjon eller under veiledning av lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

De vanligste kjennetegn på vinterdepresjon er tretthet eller en følelse av matthet, øket søvnbehov, konsentrasjonsvansker, økt matlyst, ekstra lyst på søtsaker og vektøkning. Man mister ofte interessen for omgivelsene og blir mindre sosialt anlagt. Ikke alle disse kjennetegnene trenger å være til stede i hvert tilfelle.

Vinterdepresjon starter vanligvis når dagene blir korte, ofte i tidsrommet september til november, men kan også starte senere på vinteren. Når dagene igjen blir lengre, oftest i perioden mars til mai, vil problemene forsvinne. Tidsrommet for plager med vinterdepresjon varierer mye fra individ til individ. Et av kriteriene for vinterdepresjon er at dette gjentar seg årlig.

Den utløsende årsaken til vinterdepresjon er at daglengden blir for kort eller at man får for lite naturlig dagslys i løpet av dagen. Kroppens biologiske klokke får da ikke tilstrekkelig korrigering til å opprettholde riktig døgnrytme.
Ved vinterdepresjon er kroppens biologiske klokke enten faseforskjøvet (klokken "viser feil tid") eller døgnrytmen er svekket (det er lite forskjell mellom dag og natt i kroppens døgnsyklus). Ofte er det en kombinasjon av dette: Kroppens døgnrytme er både svekket og den kommer til feil tid på døgnet.

Andre årsaker til høst- og vinterplager

Selv om du føler at du kan lide av vinterdepresjon og det skjer til samme tid hvert år, bør du også tenke etter om årsaken kan ha sammenheng med bestemte situasjoner som gir stress eller store påkjenninger eller som kan påvirke deg negativt på andre måter og som gjentar seg til bestemte tider av året. Hvis problemet ikke er mangel på lys, så hjelper som regel heller ikke lysbehandling, selv om det i noen tilfelle kan gi positiv effekt.

Andre årsaker til tretthet, følelse av å ikke strekke til eller at du lett blir oppgitt eller irritert, kan også være mangel på vitaminer eller mineraler eller mangel på fysisk aktivitet, enten alene eller sammen med mangel på lys. Pass derfor på å ha et sunt kosthold, få nok mosjon og frisk luft og prøv å oppholde deg en stund ute i det lille dagslyset som er hver dag. Generelt godt lys innendørs er også viktig.

Lysbehandling med sterkt lys (lyskassemetoden)

Lysbehandling er den beste og sikreste behandling av vinterdepresjon. Behandlingen går ut på å erstatte det dagslyset vi ikke får nok av på naturlig måte med kunstig lyspåvirkning. Ved riktig lysbehandling styrkes og korrigeres kroppens biologiske klokke.
Både lysstyrke, daglig behandlingstid og tid på døgnet for behandlingen er viktig for å oppnå en vellykket behandling.
Den mest etablerte metoden for lysbehandling  er bruk av sterkt lys rettet mot ansiktet og øynene (lyskassemetoden).

Ved lysbehandling av vinterdepresjon med "lyskassemetoden" sitter man foran en spesiell terapilampe vanligvis 1/2 til 1 time daglig i en periode på 10 - 14 dager. Det er viktig at behandlingen skjer regelmessig til samme tid hver dag i hele behandlingsperioden. Avbrudd én dag kan som regel aksepteres.

Hvis kroppens døgnrytme er forsinket (du føler deg mer trøtt enn vanlig om morgenen og tilsvarende mer våken enn vanlig om kvelden), skal lysbehandlingen tas så tidlig som mulig etter at du har stått opp.

Hvis du ikke har forsinket døgnrytme, kan lysbehandlingen tas en gang mellom morgen og midt på dagen, men også da anbefales å ta behandlingen til samme tid hver dag.

Legg merke til at lysbehandling like før sengetid brukes til å motvirke for tidlig søvnfase-syndrom, - man ønsker da å forsinke innsovningen. Det frarådes derfor å ta lysbehandling mot vinterdepresjon om kvelden.

De fleste vil merke virkning av "lyskassemetoden" allerede etter 2 - 4 dager.

Når du merker at lysbehandlingen gir positiv virkning, er det i seg selv et ganske sikkert tegn på at diagnosen vinterdepresjon var riktig. Hvis lysbehandlingen ikke skulle gi tegn til virkning etter ca en uke, kan det tyde på at problemet ikke er vinterdepresjon eller ihvertfall ikke vinterdepresjon alene. Opplever du dette bør du søke råd hos lege.
En annen mulig forklaring kan være at du ikke har fulgt veiledningen for bruk av lampen og f eks hatt for lang avstand til lampen eller brukt for kort tid. Dessverre er det også slik at det finnes "lysterapilamper" på markedet som er så dårlige at ønsket resultat uteblir.

I mange tilfelle holder én behandlingsperiode for resten av vinteren. For enkelte kan det være nødvendig å gjenta behandlingen i løpet av vinteren.

Mange har erfart at en liten dose (10 - 30 minutter) med lysbehandling hver morgen gjennom hele mørketiden, f eks  mens man spiser frokost, gjør godt og virker forebyggende mot vinterdepresjon og mørketidsplager generelt.

Er vinterdepresjon virkelig en sykdom?

Enkelte forskere spør, og kanskje med rette, om vinterdepresjon virkelig er en sykdom eller om det heller er snakk om å være stilt overfor samfunnsmessige forventninger som det er vanskelig å innfri.
Vi vet  at mange dyr formerer seg til bestemte årstider, de skifter mellom sommer og vinterpels, de ligger i dvale deler av året og så videre. Mange av disse biologiske årstidsrytmene er styrt av daglengde og lyspåvirkning.
Disse forskerne mener at også menneskene har slike årstidsrytmer og at noen av oss har mer utpregede årstidsrytmer enn andre. Mennesker med en årsrytme som tilsier lav aktivitet i den mørke årstiden vil få problemer og noen av oss får virkelig store problemer når samfunnet forventer at det skal være like høyt aktivitetsnivå året rundt.

Det kan være naturlig å spørre om manglende evne til å funksjonere normalt når dagene blir kortere og mørkere er en sykdom eller om vi egentlig er friske, men at det er noe galt med dagslyset...

Men uansett om vinterdepresjon er en sykdom eller ikke så er det et problem som best kan løses med lysbehandling. Hemmeligheten er å få kroppen til å tro at det er sol og sommer, og det er det lyset som bestemmer.

Tynset Elektronikk, Tomtegata 5, 2500 Tynset, Norge/ Norway, Tlf. (+47) 62 48 03 14, Faks (+47) 62 48 08 42.
Org nr. 970466592 MVA,  e-post: kundepost@tynsetel.no, e-post bestilling: ordre@tynsetel.no